TEST DEG SELV side 92

Formålet med markedsføringsloven er å føre tilsyn med at markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår går riktig for seg i forbrukerforhold og gripe inn mot virksomhet som er i strid med god markedsføringsskikk, jf. § 1, se § 2.

Forbrukerombudet og Markedsrådet er to forvaltningsorganer som er satt til å føre tilsyn med reglene i markedsføringsloven, jf. § 32. Disse to organene kan gripe inn mot markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår som er i strid med loven.

Forbrukerombudet skal, ut fra hensyn til forbrukerne, føre tilsyn med at de næringsdrivende driver markedsføring og bruker avtalevilkår som er i samsvar med reglene i markedsføringsloven. Forbrukerombudet kan blant annet forby annonser og annen reklame, se § 39. Brudd på reglene kan føre til gebyrer eller straff, se § 39 og § 48.

Markedsrådet er et domstolliknende organ. Det behandler saker som blir fremmet av Forbrukerombudet eller av en næringsdrivende eller forbruker som er berørt av avgjørelser fra Forbrukerombudet, jf. § 38. Har Forbrukerombudet for eksempel forbudt en bedrift å bruke en spesiell reklamefilm, kan bedriften anke avgjørelsen inn for Markedsrådet.

Med «god markedsføringsskikk» menes markedsføring som ikke krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger, bruker støtende eller påtrengende virkemidler eller er i strid med likeverdet mellom kjønnene.

Markedsføring som oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd på vanlige sikkerhetsnormer, krenker allmenn moral. Markedsføring av utstyr til å overhøre naboens private samtaler, er i følge Markedsrådet også i strid med god markedsføringsskikk. Det er bare grove overtramp av den alminnelige moraloppfatningen eller de etiske normene i samfunnet, som rammes. Det er ikke nok at reklamen er «uheldig», «umoralsk», «stilløs» eller liknende.

Det er markedsføring som på utilbørlig måte framhever status og prestisjebehov, eller spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit.

Reklame som framhever kjønnsrollene på en støtende måte for det ene kjønn, er lovstridig. Det gjelder også annonser som framhever mannen som hovedpersonen i familien, mens kvinnen har en perifer rolle med ansvar for hus og hjem. Nedsettende vurdering er også utsagn som «… så enkelt at selv mor kan montere apparatet».

Dokumentasjonsprinsippet i markedsføringsloven går ut på at alle påstander om tidligere pris, produktegenskaper og liknende, skal kunne bevises. Blir det for eksempel påstått at et produkt blir solgt til halv pris, må det kunne dokumenteres at varen faktisk er solgt til den påståtte før-prisen.

En reklameannonse fra Norsk Tipping framstilte en person som het Magnhild Lorentzen og påstod at hun hadde vunnet kr 5 230 000 første gang hun spilte «Gull-lotto». Det viste seg at både personen Magnhild Lorentzen og hennes vinnerhistorie var rent oppspinn, uten rot i virkeligheten. Reklamen var ut fra dette i strid med dokumentasjonsprinsippet i markeds-føringsloven, jf. § 3.

Markedsføringsloven § 3.

Markedsføringsloven § 3 sier at markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring. Regelen er begrunnet i at markedsføringen ikke skal være villedende eller urimelig overfor forbrukerne og dermed i strid med en eller flere av §§ 6 – 8. Det vi si at markedsføringsbudskapet skal utformes slik at det tydelig går fram av sammenhengen at du har med markedsføring å gjøre når du leser en avis eller ser på TV. Markedsføring skal ikke seile under falsk flagg som journalistisk reportasje eller liknende. Markedsføring skal fremstå som markedsføring. Det vil si at såkalt «snikmarkedsføring», som går ut på å lure reklame eller markedsføring inn i redaksjonelt stoff i aviser eller på TV, er forbudt. Derfor ser vi ofte at annonser på avissider med mye redaksjonelt stoff, er merket med ANNONSE og en ramme rundt som skiller redaksjonelt stoff og reklame eller markedsføring.

Markedsføringen skal, som sagt i svaret på spørsmål 12, utformes og presenteres slik at det går tydelig fram at man har med markedsføring å gjøre. I forarbeidene til loven er det i denne forbindelse vist til forskrift om urimelig handelspraksis («Svartelista») punkt 11. Dersom en næringsdrivende har betalt for en produktomtale eller liknende i en redaksjonell artikkel eller reportasje, skal dette komme tydelig fram for forbrukerne. Praksis er at artikkelen skal merkes med «annonse» eller at det på annen måte gjøres klart at artikkelen inneholder markedsføring.

Problemet med å skille mellom redaksjonelt stoff og betalt reklame blir satt på spissen når det gjøres avtaler om produktplassering i filmer, TV-programmer og liknende. I slike tilfeller er det ikke vanlig å gjøre det tydelig at noen har betalt for plasseringen eller bruken av produktet.

Dokumentasjon i markedsføringen vil si at alle påstander om tidligere pris, produktets egenskaper og liknende skal kunne bevises. Blir det for eksempel påstått at et produkt blir solgt til halv pris, må det kunne dokumenteres at varen faktisk er solgt til den påståtte før-prisen. Slik dokumentasjon skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer, jf. § 3.